3 nyttige tips om gastrointestinal og Twitter.

De fysisk-kjemiske egenskapene til fibre inkluderer fermenterbarhet, løselighet og viskositet, og disse egenskapene påvirker ikke bare fermentering, men også de terapeutiske effektene av forbruk.27 Uløselige fibre, som cellulose, er generelt dårlig fermentert av tarmmikrober, men deres tilstedeværelse i kostholdet øker tarmens transitthastighet og reduserer dermed tiden tilgjengelig for tarmbakteriell fermentering av ikke-fordøyd mat.31 Psyllium er også en ikke-fermenterbar fiber; dens høye løselighet og viskositet resulterer imidlertid i unike terapeutiske effekter, inkludert forbedret glykemisk kontroll og reduserte kolesterolnivåer i blodet.27,32 Fibre som er svært fermenterbare samtidig som de har høy løselighet og viskositet inkluderer β-glukan og pektiner.27 Disse fibrene finnes naturlig. i kosten i fullkorn som havre og bygg (β-glukan) og frukt som epler (pektin). 26,28 Langsom glukoseabsorpsjon og binding av gallesyrer - mekanismene som ligger til grunn for de fysiologiske fordelene med psyllium, β-glukaner og pektin - er også påstått å påvirke den gastrointestinale mikrobiotaen. Propionat kan også brukes lokalt gjennom omdannelse til glukose ved intestinal glukoneogenese53 eller diffundere inn i portvenen for å bli brukt som et substrat for hepatisk glukoneogenese.52 Mellom 90 og 99 % av SCFA absorberes i tarmen eller brukes av mikrobiotaen.54 Men, en liten mengde SCFA-er, primært propionat og acetat, finnes i perifer sirkulasjon.

En diettstrategi for å modulere mikrobiotaen er inntak av kostfiber mesalamine 400mg og prebiotika som kan metaboliseres av mikrober i mage-tarmkanalen. Ikke alle fibre kan klassifiseres som prebiotiske; Imidlertid kan de fleste prebiotika klassifiseres som kostfiber. 9 Forbruk av prebiotika er en kostholdsstrategi der den gastrointestinale mikrobiotaen kan modifiseres for helsegevinst. Kostfibre er heterogene, og derfor brukes ulike klassifikasjoner for å beskrive dem, inkludert opprinnelse, kjemisk sammensetning og fysisk-kjemiske egenskaper med ytterligere underkategorisering basert på graden av polymerisering (f.eks. kjedelengde). Med hensyn til opprinnelse kan plantebaserte fibre separeres i fibre avledet fra korn og korn, frukt, grønnsaker, nøtter og belgfrukter. Menneskets kosthold, når det er rikt på forskjellige typer og antall frukt, grønnsaker, hele korn, nøtter og belgfrukter, gir en rikelig kilde til plantepolysakkarider som inneholder forskjellige typer glykosidbindinger. Videre gir dette forholdet en mulighet for diettmodulering av mikrobiotaen fordi mikrobiell vekst og metabolisme er avhengig av substrattilgjengelighet, f.eks. typen kostfiber eller prebiotika som konsumeres av verten. For eksempel har butyratproduserende bakterier, som Faecalibacterium prausnitzii, og Akkermansia muciniphila, en mucin-nedbrytende bakterie, begge vært assosiert med gunstige helseeffekter, inkludert redusert betennelse og forbedret tarmbarrierefunksjon, henholdsvis.47 Som vår forståelse av rollen til mikrobiotaen i vertshelsen fortsetter å utvide seg, det er sannsynlig at denne definisjonen vil fortsette å utvikle seg.

Det ene nøkkelpunktet som disse spesielle ideene gir deg, er at som så mange andre vekttapstips er fordi de er her som vil hjelpe deg. Når du begynner å spise sterk mat igjen, hold deg til smakløse matvarianter som er effektivt spiselige, som ligner på korn, ris og oblater. Magen din kan inneholde så mye som en og en halv liter mat da den lager syrer for å fordøye maten. Menneskets enzymer er i stand til å bryte ned bare noen få glykosidbindinger som er tilstede i en undergruppe av karbohydrater, inkludert stivelsespolysakkarider, via virkningen av bukspyttkjertel- og spyttamylase, og disakkaridene sukrose og laktose via børstegrensen disakkaridaser, sukrase og laktase.49 evnen til å fordøye laktose varierer over hele kloden, og laktaseaktiviteten kan reduseres over hele levetiden. Bakterier varierer mye i deres evne til å metabolisere diettglykaner. Polysakkaridkjedelengden eller graden av polymerisering og forgrening av fiberen påvirker bakteriers evne til å utnytte den som energikilde.

Fremskritt innen molekylære og beregningsmetoder har utvidet vår forståelse av hvordan kosthold påvirker gastrointestinal mikrobiota sammensetning og funksjon. Diettens kapasitet til å modifisere den gastrointestinale mikrobiotaen til mennesker og andre pattedyr har blitt grundig studert, noe som indikerer at sammensetningen av dietten, vanlig kostinntak og akutte kostholdsendringer alle påvirker de mikrobielle samfunnene i tarmen. Kostfibre, karbohydratpolymerer som verken fordøyes eller absorberes, utsettes for bakteriell fermentering i mage-tarmkanalen og påvirker dermed sammensetningen av bakteriesamfunn samt mikrobielle metabolske aktiviteter, inkludert produksjon av fermentative sluttprodukter. Kostfiber, som definert av Codex Alimentarius-kommisjonen i 2009,24 er "karbohydratpolymerer med ti eller flere monomere enheter, som verken fordøyes eller absorberes i den menneskelige tynntarmen og tilhører følgende kategorier: (i) spiselige karbohydratpolymerer naturlig som forekommer i mat som konsumeres, (ii) spiselige karbohydratpolymerer som er oppnådd fra matråvarer ved fysiske, enzymatiske eller kjemiske midler og som har en fordelaktig fysiologisk effekt demonstrert av allment akseptert vitenskapelig bevis, og (iii) spiselige syntetiske karbohydratpolymerer som har en gunstig fysiologisk effekt demonstrert av allment akseptert vitenskapelig bevis." Det er en viss fleksibilitet i definisjonen av fiber, der nasjonale myndigheter kan ta beslutningen om å inkludere karbohydrater med tre til ni monomere enheter i stedet for å begrense definisjonen til kun å inkludere karbohydrater som er ≥ 10 monomere enheter lange.